Tarm–hjerne-aksen: Nyere forskning viser hvordan tarmhelsen påvirker mental helse

De siste årene har vitenskapen rettet økt oppmerksomhet mot det som kalles tarm–hjerne-aksen – en todelt kommunikasjonsvei mellom mage-tarmsystemet og hjernen. Forskning tyder nå på at tarmfloraen spiller en sentral rolle i reguleringen av humør, stressrespons og kognitiv funksjon.

Hva er tarm–hjerne-aksen?

Tarm–hjerne-aksen er et komplekst samspill mellom nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet. Den viktigste kommunikasjonsveien går via vagusnerven – kroppens lengste kranienerve – som direkte kobler tarmen til hjernen. I tillegg kommuniserer tarmens mikrobiota (bakterier, virus og sopp) med hjernen gjennom signalstoffer, metabolitter og betennelsesreaksjoner.

Mikrobiotaens rolle i psykisk helse

Flere studier har vist at endringer i tarmfloraen – såkalt dysbiose – er assosiert med økt risiko for psykiske lidelser som depresjon, angst og kronisk stress. En metaanalyse publisert i Nature Microbiology (2020) viste at personer med depresjon har lavere mangfold i tarmfloraen og redusert forekomst av visse gunstige bakterier, blant annet Faecalibacterium og Coprococcus, som er kjent for å produsere antiinflammatoriske forbindelser og kortkjedede fettsyrer.

Et forsøk utført ved University College Cork i Irland demonstrerte at mus som fikk transplantert tarmflora fra personer med depresjon, selv begynte å vise depressive adferdsmønstre. Dette antyder at mikrobiota ikke bare speiler, men kan påvirke psykisk tilstand.

Serotonin og tarmen

Omtrent 90 % av kroppens serotonin – et signalstoff kjent for å regulere humør – produseres i tarmen. Tarmbakteriene påvirker både produksjon og omsetning av serotonin og andre nevrotransmittere som dopamin og GABA. Dette styrker hypotesen om at tarmens tilstand har direkte konsekvenser for nevrobiologiske prosesser.

Kostholdets betydning

Kosthold er en av de viktigste faktorene som påvirker tarmfloraen. Et kosthold rikt på fiber, fermentert mat, plantebasert variasjon og lite ultraprosesserte matvarer har vist seg å styrke bakteriemangfoldet og redusere betennelsesmarkører. En studie fra The SMILES Trial (2017) viste at et middelhavsinspirert kosthold med fokus på grønnsaker, belgfrukter, fullkorn og sunne fettsyrer hadde signifikant positiv effekt på symptomer ved moderat depresjon – sammenlignet med kontrollgruppen som kun fikk sosial støtte.

Kliniske implikasjoner

Selv om forskningen på tarm–hjerne-aksen fortsatt er i utvikling, har feltet fått stor anerkjennelse innen både psykologi, gastroenterologi og ernæringsmedisin. Kliniske retningslinjer for psykisk helse inkluderer nå i økende grad anbefalinger om livsstilstiltak, der kosthold og tarmhelse blir en viktig del av helhetsbildet.

Referanser:

• Valles-Colomer, M. et al. (2020). The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nature Microbiology.

• Jacka, F. et al. (2017). A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (The SMILES trial). BMC Medicine.

• Foster, J. A., & Neufeld, K.-A. M. (2013). Gut–brain axis: how the microbiome influences anxiety and depression. Trends in Neurosciences.